Her var min far på hvalfangst i sine unge dager for 95 år siden! Dessuten 2 av mine brødre, rundt 1960, på slutten av hvalfangsthistorien. Også Inge og Jan´s oldefar på farsiden, var her som hvalskytter før den moderne harpunen var oppfunnet.
Highlight from South Georiga!
My father was here 95 years ago, when he was in his 20ths, and two of my brothers in 1961.
 | |
En collage laget av bilder Evald har tatt. Han likte også å fotografere.
Collage from photos taken by Evald. He also enjoyed photography :-)
Det var en spesiell følelse å gå i land her ... a special feeling to be here ...
 | |
| Grytviken |
Grytviken var i over 50 år en base for industriell hvalfangst. Beskatningen av hvalbestanden var større enn hva som var forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten.
Grytviken, (Cauldron Bay) the oldest of the whaling stations,
was founded by Captain Carl
Anton Larsen in 1904. On arrival in the bay or viken, the whalers found some
old tri-pots (gryte) that had been left by earlier sealers. This was later to be
commonly known as Pot Harbour, but is technically incorrect as the Norwegian for
harbour is havn. The Louise was purchased to transport the
factory buildings and accommodation down to South Georgia from Sandefjord. After the first cargo
arrived, the station was up and running within five weeks!
Det ligger en britisk forskningsstasjon en kilometer fra Grytviken på King Edward Point, der den britiske magistraten også har sin administrasjon.
Klærna våre ble skjekket for eventuell skitt eller frø før vi fikk gå i land!
King Edward Point nestles under Mount Duse as
seen from the promontory just past Grytviken. There is no landing strip for
aircraft on the island, so all stores and mail have to be delivered by sea or by
an air drop from the Falkland Islands. The garrison were accommodated in the
aptly named "Shackleton House Hotel" - far right. Probably the most
Southerly, British run Post Office is also here at
K.E.P. Visitors to the island also clear Customs and
Immigration here.
Her var det mye rust!! Old rust ...
 | ||
| Museum |
Museet, tidligere bestyrerboligen.
In 1995 one family returned to the town - Tim and Pauline Carr.
They have established a museum in the former quarters of management and
with the help of volunteers renovated the church in 1996 - 1998. Now
the church serves as one of tourist attractions in the beautiful South
Georgia.
 | |
| Postkontoret, Post office |
To år senere fikk Kristen Løken ansettelse som prest og foredragsholder i Grytviken. 24. november 1913 begynte oppføringen av en kirke i Grytviken, levert av Strømmen trevarefabrikk, og denne ble innviet 1. juledag samme år.
De neste årene skiftet prestene hyppig, mye på grunn av ensomhet og øyas fjerne beliggenhet. Det er for det meste teologistudenter som tar jobben som øyas prest.
Fra starten i 1912 bekostet Carl Anton Larsen kostnadene til driften av kirken og senere ble det et kortvarig spleiselag mellom hvalfangstselskapene. I en lengre periode er stedet uten fast prest og i 1928 overtar Den norske Sjømannsmisjonen. Tre år senere er hele hvalfangstnæringen i dyp krise og hele prestegjerningen på øya blir avviklet. På 1950-tallet etableres det en diakontjeneste og langfredag 1960 avholdes den siste offisielle norske gudstjenesten i Grytviken kirke.
Kirken forfaller i årene som går, men blir på slutten av 1990-tallet pusset opp da kirken anses som et viktig norsk kulturminne.
Larsen wanted to develop a true town in Grytviken - and, of course, a town needs a church.
Wooden church for the far Antarctic island was prefabricated in Norway, shipped to Grytviken and built here in 1913. Church is located in the village - but still a bit out of it, closer to the mountains.
The church is comparatively simple - but this white, Neo-Gothic structure looked magnificent among the simple, red colored industrial buildings. The majestic Allardyce Range serves as a backdrop behind the building.
First (and the only) pastor in the church was Kristen Loken - he served here until 1931. He recognized though that the church was not the priority for whalers of Grytviken.
In his time here was conducted a funeral ceremony of one of the great explorers of Antarctica - Sir Ernest Shackleton, Shackleton is buried in the church cemetery now.
The first marriage in the church was held on February 24, 1924 - A.G.N. Jones and Vera Riches were married here. Several more marriages have taken place here - the last one in 2006. Occasional church services still are held here.
 | |
| Kirkegården, the churchyard |
Grytviken er sterkt koblet til Ernest Henry Shackletons liv. Her fikk han hjelp etter sin mislykkede ekspedisjon, Imperial Trans-Antarctic Expedition, til øya Elephant Island hvor hans skip «Endurance» ble innstengt av pakkis. Shackleton ligger gravlagt på kirkegården i Grytviken etter at han døde til sjøs av hjerteattak i 1922 på en senere ekspedisjon med RYS «Quest».
Grytviken is the whaling station made famous by Shackleton's reunion with civilization on South Georgia after losing his ship, the Endurance,
to Antarctic pack ice in 1915. Toast "Bring 'em Back Shack" at his
gravesite in a small cemetery overlooking the bay. Although the grave of
Ernest Shackleton can be found in the little graveyard here, Grytviken
is not the whaling station where he finally found help after his epic
journey. This was at the nearby Stromness whaling station.
 | ||||||||||||||||||||||
| Vraket til båten som fraktet kull til Grytviken, Wreck of the boat that carried coal to Grytviken |
Selv her har det vært taggere: "Blueberry Cookery" :-)
Pelssel, ikke sau ;-) Fur Seal, not a sheep :-)
Kasse for å fange rotter, som det fremdeles er noen av her ... boxes have been set out to catch rats
Tror han var betalt for å stå her. Flyttet seg ikke :-)
He must have been payed to stay put :-)
Eirik passet på zodiacene, mens vi andre fartet rundt og prøvde å få med mest mulig på de få timene vi hadde til rådighet. Her kunne jeg vært hele dagen!! Foreløpig er det mye, fin rust som er flotte fotomotiver, men asbesten er blitt fjernet, samt farlige konstruksjoner slik at turister har fått tilgang til dette kulturminnet.
Tiden gikk alt for fort, men et flott minne å ta med hjem!
Another process though is taking place - there are more and more
tourists in Antarctica and also the cultural heritage of Antarctica is
valued higher than before. Asbestos has been removed from the old
buildings, dangerous constructions were removed - thus adjusting the
abandoned town for tourist visits. Bones of whales add to the local
exotics.
Great memories to bring home!
