På vei hjem fra Lillehammer hvor Geirid og jeg hadde deltatt i skirennet for jenter, Inga Låmi,
stoppet vi på Gran for å se Søsterkirkene.
To kirker bygd tett ved siden av hverandre. I vår tid virker dette spesielt, men tidligere var ikke dette et helt uvanlig syn. Begge kirkene ble bygd på 1100 tallet i romansk stil og senere utvidet i gotisk stil.
Den eldste kirken, Mariakirken, er vigd til jomfru Maria, Jesu mor. Den har en enkel arkitektur i grovhogget stein. Kirken ble i en periode brukt som gravkapell. Ved restaurering i 1990 ble det satt inn et glassmaleri i østvinduet. Vinduet er tredelt og har Maria – motiv i blått. Med sitt barokkorgel, blir kirken i dag mest brukt til konserter og andre kulturelle arrangementer. Nordre kirke, Nikolaikirken, er viet til St. Nicolaus, skytshelgen for de veifarende.
Nikolaikirken er bygd som en basilika, en liten katedral. Nå er det denne som er soknekirken. Kirkeklokkene er plassert i et frittstående tårn. Klokketårnet er knyttet til restene av en mur som opprinnelig var tre-fire meter høy og omsluttet begge kirkene.
Opp gjennom tidene har det oppstått et sagn som forteller sin historie. De første som ble nedskrevet står i en bok fra 1732:
"Efter Traditionen siges at de 2 Grans Hoved Kircher er oppbyggede af 2 Søstere, og det saaledes at den Søndre Kirkche (Mariakirken) først er opbygt af den eldste Søster, hvoretter den yngste har bygget den Nordre (Nicolaikirken) større og bedre indrettet og Kostbarere. Derefter skal den ældste igjen have ladet opbygge et af Steen bestaaende Huus paa Præstegaarden (Steinhuset).
Andre beretter at er skulle have været 3 Søstre, af hvilken den ene var fattig og derfor ladet opbygge nevnte Steenhuus som et Capell." (Grans Kallsbok 1732).
... klokketårnet
Gravplassen har blitt brukt siden middelalderen. Runesteinen, bak Nikolaikirken, er fra rundt 1050 og innskrifta lyder slik: ”Aun sønene til R... reiste (steinen) til minne om Aufi, bror sin. Gud hjelpe Aufi’s sjel.”
Tårnene på Søsterkirkene danner utgangspunkt for kommunevåpenet til Gran kommune.
Vi var heldige som traff på denne damen utenfor kirken, og hun hadde mye å fortelle om kirkene og området.
Ei sprek dame på 80 år! Hun går på ski, sykler, går turer, bader til langt på høsten og er forfatter og populær foredragsholder!!
Vi ble oppfordret til å Google henne, og jeg fant bl.a dette :-)
Gerd Nyland (født 1934) er forfatter. Hun er bosatt på Jaren i Gran kommune. Nyland jobba som lærer ved Brandbu ungdomsskole i nesten 30 år, før hun ble pensjonist og begynte å skrive bøker. Hun bodde før dette 23 år i USA.
Den første boka hennes er en diktsamling, og de tre neste bøkene, Skriverier, består av kåserier, avisinnlegg, dikt, foredrag og litt sjølbiografisk stoff. Skriverier 3 inneholder også en del fiksjon. Mye av stoffet i bøkene er på moderat hadelandsdialekt, og i 2009 fikk hun en dialektpris av Hadeland Norsk Mållag. Lydopptaket Eventyr, fortellinger, dikt er innlest på dialekt. Mange av diktene hennes har stått i forskjellige aviser, flere i Vårt Land og i Dagbladet, og hun har bidratt med stoff til Årbok for Hadeland flere ganger. Tekstutdraget nedafor er fra Oppland Arbeiderblad 17. august 2012:
Sæterdrift i Hæljedal'n
|
Hæljedal’n
ligger mellom Hurdalsvægen og Einavollen. Den minner om en amerikansk
canyon. Ælva ligger i botn med bratte skauklædde lier mot vest og mot
øst. Det er brattest mot vest, oppover mot Lygna. Mot nord vi’er dal’n
seg ut med flate, frodige sletter som har egne seg tel sæterbruk. Det
står enda sju-åtte sætar der. Dalen er lun og fruktbar, og ælva har
skaffe vatn og fisk, ørret frå Einavatnet visst nok. Dei fleste sætar’n
er ikke i bruk lenger. Men det er ei fellessæter der. Den er god å ha
for mjølkebønda på Tingelstadtoppen og Brandbu.
Åssen kan det ha vøri på ei sæter i Hæljedal’n for 100 år sea? Det
fantes ikke mjølkemaskiner eller mjølketankbiler eller dusjkabinett i
fjøset sånn som nå. Men budeier var det på hår sæter. Det kunne vara ei
vaksin dotter eller ei ana ungjinte frå bygda. Dom mjølke nok om mårran
og om kvæld’n, med henda.
|
|
Bibliografi
- Blåklokkevikua : andre dikt og kåserier 2005-2006, Eget forlag 2006.
- Skriverier : kåserier - dikt - minner, Eget forlag 2007.
- Skriverier 2, Eget forlag 2008.
- Skriverier 3, Eget forlag 2010.
- Eventyr, fortellinger, dikt, Eget forlag 2011. (Lydopptak)
... Presteenkesetet Sjo
”Blaamann, Blaamann, svar meg no!/ mækre med dit kjende Ljod!/ Ikki enno, Blaamann min,/ maa du døy fraa Guten din.”
... Denne sangen fikk jeg alltid klump i halsen av da jeg var liten ...
Kirsten Langbo vokste opp på Hadeland som nummer 7 i en barneflokk på 13.
Familiens gård, Jorstad, var stor nok. Her var ingen fattigdom, men nøysomhet og arbeidsomhet var grunnleggende dyder. At barna inngikk i arbeidsfellesskapet året rundt var en selvfølge. Dette miljøet og en klar og humørfylt erindring om fellesskap i arbeid og lek utgjør Langbos grunnstoff og en uuttømmelig kilde for fortellinger og viser. Debuterte i 1957 med Morn igjen.
Ble landskjent gjennom sine barnetimer for de minste i 1950-årene, hvor hun sang, spilte og fortalte om oppvekst i et bygdemiljø på uforfalsket hadelandsdialekt. Flere av bøkene bygger på hennes radio-opptredener. Sin egen barndom skildret hun i biografien Heme hos oss (1978).
Det ble to fine opplevelser på vei hjem: Skitur på Lyngna (opp til Lushaughytta) og Søsterkirkene :-)
